Den årlige samlinga på Langen andre helg i februar er et av årets høydepunkt. Ikke minst gleder ungene seg alltid til dette. I år var hele tre av våre barn med, Markus stilte med egen familie og Marte og Maja hadde med seg hver sin venninne, ja Martes venninne stilte til og med med egen hund, en alaskan husky. Marte hadde en skikkelig arbeidsdag bak sleden, der hun kjørte firspann foran den store skunksleden vår, fyllt med hele tre unger pakket inn i et utall av reinsskinn, varmeflasker og dunjakker. De tre slumret lykkelig innover i furuskogen mens hundene travet i vei....da må det vel være godt å være barn vil jeg tro!
Gammelstuggu var som alltid overfylt med folk og små mattyver (lundehunder!) og vi måtte sågar plassere en del folk i hytter for å huse alle. Det ble bålturer både lørdag og søndag, og snørekjøring, kjøring med pulk og slede for alle som ville. For mange var det første tur med slede og mange hunder foran, og jeg hørte ett og annet glederhyl, ikke bare fra hundene foran sleden, men også fra ferske hundekjørere med vått blikk i kulda...
Selve årsmøtet til avdelingen gikk som vanlig uten den helt store dramatikken, mange hadde vel, som jeg, store problemer med å holde øynene åpne etter inntak av et par digre porsjoner med Langens utrolig gode rømmegrøt med rikelig med spekemat av både ville og tamme lokale dyr attåt. Og hundene? Ja de utvekslet visst siste nytt, de også, etter lyden ute i vinternatta å dømme....
