mandag 27. oktober 2008

Et hektisk år igjen...








Hvor blir det av tiden? Ja det er bare å innse, både Arild og jeg har det litt for travelt med å leve, det blir lite tid til å tukle med PCen. Som det fremgår av vår hjemmeside, har vi oppnådd litt av hvert i år, selv om løpssesongen ikke ble den beste. Vi har fått tre verdensvinnere blant lundehunde som vi har oppdrettet, og sannelig fikk vi en champion blant våre samojeder i høst. Og så vi som ikke vektlegger utstilling.....




Vintersesongen ble avsluttet med to flotte opphold på hytta. Det første var hele familien med på, i påsken. Det snødde noe vannvittig, og skiturene bar mest preg av svømmeturer, både for oss på ski og for hundene foran sleden.Bildene over viser Maja i den lille løypa på en halv kilometer som hun og jeg kjørte opp slik at hun kunne trene på å kjøre Nansensleden. Vår Nansenslede er en gammel original Fossum svalbardmodell, en trebukkers slede på 22,5 kg. Glimrende å kjøre med tre-sju samojedhunder, den er lang og dermed lett å styre og stabil. Den flyter godt på snøen. Maja storkoste seg med den stor sleden, selv om den er litt bred for hennes korte bein. Hun hadde god kontroll på de fire forspente hundene, mens valpene (Smørbukk og Vesle-Myrull) hadde stor moro av å leke "lederhunder". Senja løp ved siden av, som hun pleier. På den midterste bilder er vi i ferd med å kjøre ned til bekken for å hente vann i våre to 25 l kanner. En tur på 4-5 km som i denne snøen ble en liten ekspedisjon. Hundene satte pris på at jeg hjalp dem å brøyte løype underveis. Vi byttet på å brøyte sporet, hunden og jeg, og pustet og peste omkapp....
Det øverste bildet er fra min uforglemmelige langtur-helg. Jeg var alene på hytta med seks samojeder og Herkules. Vi kjørte inn møbler, ved og hundefor til våren og sommeren på hytta fredag. Lørdag var vi på langtur, kjørte en runde på seks mil med over 1000 m stigning opp og ned rundt Rindhatten. Turen gikk for det meste uten spor eller løype, med rufsete vær og bakkeføyke.Bildet ble tatt søndag formiddag, da jeg tok en rask tur på rund fire mil opp i fjellene og tok farvel med vinteren (snufs...) og Trollhetta, antagelig verdens vakreste fjell, i bakgrunnen.
-og våren og sommeren, samt høsten, får jeg komme tilbake til i senere innlegg....