Fløte plays with Cæsar. Kefir is in the lead, but she does not like it, Cæsar is playing his hunting game with her....
Photo by Arild Espelien
All Photos are copyright by Arild, and he of course has a much better original...

The pack runs together. The Taigan Cæsar, is "the black sheep" of the pack, but he very often pretends to be the wolf, and hunts the samoyedes for fun.

Photo taken by Arild Espelien.

Playing at our fields during a cold November day. The whole family on two legs has the svine-flu, but as you probably all know, the dogs must be active for a periode each day. We are lucky to have a small farm and some fenced fields. Here the dogs can run together for some time. 11-12 samoyedes, one tajgan and 8 lundies, playing together as one big pack!

To the far lest, Moffen av Jeni-Jamal walks alone. Fløte plays with Kefir (white dam) and Haugtussa (Tussa, bicuit smaller dam).

Photo by Arild Espelien

Fløte av Vinterskogen, the daughter of our sledge team leader for several years, Kotka av Vinterskogen. Kotka was a hard working, strong and fast dam, and her daughter Fløte is of the same kind. Her father is a Danish bred, American dog, Samtrail's da Vinci. Fløte is a typical arctic samoyede who works hard during all conditions, including heavy wind and blizzards. As all of our dogs, she sleeps out during all conditions when on mountain tours with the team, although we do have a proper shelter for the dogs at the kennel.

Photo by Arild Espelien

Tussa leker!

Haugtussa II av Vinterskogen er fortsatt leken og full av energi. Heldig for henne at vi har plass til å lufte hunder løse når føret ikke egner seg til noe annet. 12 samojeder og 8 lundehunder, samt en tajgan i fri lek, det er moro! Arild er fotograf, og i lav høstsol er det ikke lett.

Her er pappa Frodo barnevakt. Han synes minstedatteren Binna er fryktelig søt! Han er ikke så flink til å leke, men hun får klatre på han og smake på ørene hans.

Vi har akkurat fått vite at Bamse kommer tilbake, det fungerte dessverre ikke for de som kjøpte han. Dersom du er interessert i lundehund har du nå muligheten, kontakt oss. Bamse var en trygg og rolig valp, og vi antar at han fortsatt er det, selv om han har vært på reise en uke. Han kommer hjem lørdag og vi vil ha han hos oss litt for å se at han er frisk og harmonisk, men så er han klar for å reise ut i verden. Det er en forutsetning at han kommer til et stabilt og trygt hjem.

Edda har kommet på besøk i Binnas lekegrind. Her demonstrerer Edda Mikkelsdatter sin hypefleksible nakke. Edda og Binna er blitt gode venninner og kan leke sammen i time ri strekk. Edda som ellers ikke alltid skjønner helt dette med andre hunder (hun var litt for mye enevalp som liten, se tidligere blogger) er blitt veldig flink til å leke med Binna, til begges store glede.

Nå er alle de fire andre reist, og lille Binna er helt alene...hun får ekstra mye oppmerksomhet, her har Marte badet henne, oghun blir tørket og får være på fanget til hun får varmen i seg igjen. Binne er snart ni uker, og vi prøver å gi henne en forsmak på det livet hun skal få når hun snart reiser ifra oss. Hun har fått prøve å ha på halsbånd. Vi bruker navnet hennes når hun får mat. Vi lufter henne enda oftere så hun skal lære litt om å bli stueren. Hun er faktisk ganske flink og piper når hun må noe. Hun er litt småspist, så vi veksler mellom å lure i henne litt ekstra for å utvide magen, og med å gi henne konkurranse ved at mor står og ser på utenfor bingen mens hun spiser.

- Legg merke til Binnas forlabber, som to store votter, dette er lundehundlabber av ypperste kvalitet. Kanskje en ny Labbepokalvinner? Halvsøsteren Edda av Vinterskogen vant Labbepokalen, av mange regnet som rasens ypperste trofe (!!) i 2008. Binna demonstrerer dessuten sine fleksible forbein, her står de nesten rett ut til siden, som på et menneske. Dette er praktisk når hun skal klatre i ura!

Tørrfisk til lundehund!

Det er vel neppe noen nyhet for noen at lundehunden er glad i fisk. Tørrfisk står øverst på lista også når valpene våre skal ha noe godt og noe som er gøy å leke med. De løper omkring og stjeler av hverandre, og gjemmer seg i en krok for å gnage med bittesmå spisse valpetenner. Her er det Bamse som har greid å lure til seg en bit.

Dessverre er det dårlig lys nå, og vanskelig å ta gode bilder ute.

Valpene ute i høstsola

Det har vært godt vær i det siste, og valpene behøver utfordringer. Vi har tatt med hele gjengen ut. Dette bildet er tatt da de var 6 uker, og jeg satte løker i blomsterbedet.

Hele gjengen lekte og herjet og lagde masse spetakkel. Så ble det plutselig helt stiller. De krøp inn i "kattehulen", satt og kikket litt, og la seg ned i en valpe-haug og sovnet.

Nå vil vi inn og sove, vi fryser og er trette og mette!

Sol øverst, Bamse ved siden av med hvit stripe på hodet. Binna med bredt, hvitt halsbånd, Bjørn med hele snuta synlig og nederst i hjørnet, Brura med fjernt blikk--- hun sovner nok snart om jeg ikke bærer dem inn.

Sol i Majas hender.

Bamse hilser på samojedhunden Vesle-Myrull.

Her er gjengen ute på ekspedisjon ute på gresset. Frost-Binna først, så Frost-Brura. Bak kommer Frost-Bjørn og Frost-Bamse, mens Sol har lyst til å hilse på samojedene.

Picnic for fem. Føttene i bakgrunnen tilhører en familie som besøkte valpene, de skal ha en valp om noen uker.

Valpene lærer seg å være ute

Oj... skummelt utenfor boksen gitt....tør vi dette da?

Valpene er seks uker!

Vi er fortsatt forkjølet her på Tangen, hele gjengen har til tider vært syke på en gang. Bra huset er stort....men valpene må få sitt stell og sine opplevelser. De har alltid selskap, for med så mange snufsende mennesker, er alltid noen i stua sammen med de fem små. Og så har vi innført lufterutiner. Når man har fem valper i stua, blir lufta til tider en smule preget av det dersom man ikke vasker og plukker opp etter dem kontinuerlig. Jeg fant derfor fram en kasse og la et håndkle i bunnen. Denne er stor nok til å romme alle fem, og vi bærer dem ut i valpegården ute. Der får de servert maten sin og tumler omkring og gjør ifra seg. Det har spart oss for mye vasking inne, og de små har lært at det er ute man gjør ting.... forhåpentligvis husker de det når de kommer til sine nye hjem også.

Utenfor valpebingen ute, bor Smørbukk. Den store samojedhannen synes de små brune nøstene er veldig søte. Han er nå en del av valpenes sosialisering. De får hilse på ham og leker rundt omkring på tunet i korte perioder. Det er så kaldt at de etter ganske kort tid begynner å skjelve og sutre, da leter de seg fram til kassen sin og kryper oppi den så jeg kan bære dem inn i varmen igjen.

Maja tok med valpene ut i dag, for første gang. Bamse og Sol står på tunsteinen og synes det er litt skummelt ute. Det har vært regn, vind og sludd i hele høst, aldri har vi vel vært så seine med å la valpene få prøve seg ute. Jeg er forkjølet og har ikke overskudd, men det er heldigvis ikke svineinfluensa, så jeg er vel snart i farta igjen. Når jeg er syk, er jeg mye i stua, og dermed har i det minste valpene folk rundt seg hele tiden... det ser ut til at alle 5 nå har fått nye hjem som venter dem i begynnelsen av november.

The use of frozen seemen in the Norwegian Lundehund

As some of my news might be of interest for people in other countries, I will try to comment a few of my blogs in (a sort of) English. At first I must comment the news about Ranjas puppies. A few of you around the world might already know that the four small ones are the first known litter resulting from insemination with frozen seemen in lundies. Well, I really, honestly do not know for sure that this is a fact, there could be someone who has tried this befor me. If some has, please contact me and tell about it. The most important point about my new litter is though, that this opens new breeding possibilities. I don't think that this is the final solution for breeding the lundies, but it will certainly be a valuable tool if we want to exchange genes across great distances or during longer time periods.

This will be of help, both for the Norwegian Lundehundclub and the other Lundehund/Puffin dog breeding clubs around the world, as well as for the breeders. I plan to freeze down one more sample of seemen from Frodo for storage in at least 10 years. I hopefully will manage to store seemen doses for at least three future litters. Then i will be able to exchange with someone who has stored another interesting male. If anyone out there thinks about doing this, I would be glad to give some advice. It is a bit difficult to samples seemen from the lundies, and i will happily share my experiences with you.

Sol av Vinterskogen viser fram sine store, kraftige forlabber, 3 uker

Frost-Bamse av Vinterskogen prøver å gå på spisebordet, 3 uker gammel.

Frost-Bjørn av Vinterskogen, 3 uker

Frost-Brura av Vinterskogen

Frost-Binna av Vinterskogen, 3 uker i Marens trygge hånd.

Bjørn og søstrene binna og Brura smaker havregrøt. De syntes ikke det var så veldig godt...mammas melk er bedre. Enda Maja hadde varmet grøten til og med....

Første måltid! Maja lar Sol (øverst) og Bamse smake havregrøt fra fingeren.

Ranja og Senjas valper er nå 3 uker godt og vel. De har lært å gå og har såvidt fått smake på mammas oppblødte tørrfor og litt havregrøt. De tre som Ranja har selv, er veldig spedvalper enda, og beveger seg lite. Senjas tispevalp har fortsatt selskap av den største hannen i Ranjas kull, og de to er kommet litt lenger. De går omkring og prøver av og til å gnage på hverandre. De stjeler gjerne litt av mammas mat, men smaker mest og spytter ut igjen -melk er visst bedre. I dag har jeg sendt inn valpekullene til Norsk Lundehundklubbs hjemmesider, så de kan være tilgjengelige for salg. Jeg har bestillinger på 2 tisper og en hannvalp, men det er fortsatt en hannvalp og ei tispe ledig for salg til det riktige hjem.

Verdens første kull med lundehundvalper etter inseminasjon med frossen sæd!

Lundehunder: to flotte valpekull!

Lørdag 12.09.09 Fikk Ranja av Vinterskogen 4 flotte små valper. Fødselen gikk raskt som det pleier på rasen. Jeg hadde sittet inne sammen med henne lenge utover formiddagen, og tenkte at det blir nok snart, selv om hun ikke viste noen tegn. Så fant jeg på at jeg skulle ned til vannet og plukke sopp til middag. Jeg hadde ikke før kommet ned før Arild ropte at nå var første valpen kommet! Aldri har jeg løpt så fort opp igjen.

Nå ligger de her, 4 små med flotte labber. Disse valpene er resultat av inseminasjon med frossen sæd. Vi fikk tappet Frodo i 2007, med en plan om å finne ei tispe som vi kunne inseminere for å få avgjort om det blir valper etter inseminasjon med frossen sæd på lundehund. Rasen får forholdsvis få valper, hannene kan være vanskelige å tappe, og siden metoden er ganske kostbar, har ingen forsøkt når man ikke visste om det gikk an. Det ble en ond sirkel. Jeg har oppdrettet lundehunder i mange år nå, er faktisk 2.generasjons oppdretter, og 3.generasjon har begynt sitt oppdrett i kennelnavnet Vinterskogen. Jeg syntes jeg skyldte denne rasen som har gitt meg og familien så mye, å gjennomføre dette eksperimentet for å åpne nye mulgheter for avl i framtiden.

Nå vet vi at det virker, og jeg for min del planlegger allerede innfrysing av sæd for lagring til bruk om ti år eller mer. Det kan bli et viktig supplement i hundeavlen framover, både med tanke på lagring over tid og med tanke på å sende frossen sæd med fly over store avstander.

Jeg koser meg nå med å se de fire vokse. Vi har et valpekull til, det vil si, en valp som Senja fikk. Den etterhvert så berømte (ihvertfall berømt her i huset) førsteelskeren Herkules greide det i sommer, klatret over 2 gjerde på 230cm høyde og paret Senja mens Ranja lå og sov inne og hvilte etter insemineringen. Senja fikk tre valper, men hadde dessverre en fødselsinfeksjon, så en valp var dødfødt og en døde etter få timer. Heldigvis forstod jeg raskt at noe var galt og fikk tak i Imacillin i full fart takket være vår alltid hjelpsomme faste veterinærklinikk, Strinda smådyrklinikk. Senja kom seg etterhvert veldig og fikk masse melk. Hun gikk helt tydelig og lette etter den valpen som døde, og da Ranja var sein med å få nok melk til sitt store kull, valgte vi å legge over den største og mest grådige hannen til senja. da slo hun seg til ro -og så ut til å mene hun hadde fått den som rettmessig var hennes!

Vi som har hund og drive oppdrett skylder veterinærene mye -de stiller opp for oss på en måte som det norske helsevesen kunne lære mye av. Jeg vå også takke veterinær Relling på Heimdal dyreklinikk som tappet og foresto innfrysing og lagring av sæd, samt insemineniasjon av Ranja.

Ny jobb - mens valpene vokser!

Nå har vi pakket for ei uke på Lanzarote (!!) mest fordi Marte behøver sol og varme, men vi andre sier heller ikke nei. Lanzarote er jo vulkansk, som Island hvor vi val i sommer, det er mye spennende å se på, også for den som ikke orker å grille seg på stranda hele tiden....

Valpene vokser, Edda får nå prøve seg sammen med de to større, og hun har endelig forstått at de faktisk er individ som hun kan kommunisere med. Ikke lett å være enevalp, den sosiale treningen med de to er veldig positiv for henne. Hun er blitt meget tykk, passerte 1kg på 3 ukers dagen. Med tanke på den vanskelige starten er det imponerende.

Jeg har begynt i ny jobb! Rart etter 8 flotte år på Øya. Jeg kommer til å savne elevene veldig og kollegaene som gjorde hverdagen så fin der, og ikke minst all moroa med å få jobbe med hunder og praktisk undervisning med hundene. En ny hverdag venter på Skjetlein videregående skole, se

skjetlein.vgs.no gå til ressursenteret.

Mange av mine pågående prosjekter vil følge meg, jeg legger ikke hverken hunder eller sauer og ull på hylla selv om jeg bytter jobb.

Bjørk i sleden

Dagens blogger avsluttes med dette bildet av Bjørk, siste skudd på kennel Vinterskogens samojedstamme. Hun er et lite spetakkel som kan lage lyd både på innpust og utpust, vi håper inderlig hun har tenkt til å kanalisere sin energi der den hører hjemme etterhvert -foran sleden og i annet arbeid sammen med oss.... hun har forresten akkurat avlsuttet sitt første opphold på hytta, der hun fikk løpe løs i tre døgn og gjøre akkurat som hun ville. Da ble det stille på henne, bortsett ifra enkelte gledeshyl når vi kom ut om morgenen. På sledeturene viste hun snart utmerkede takter som ekte sledehund -oppi sleden, trukket av ni samojeder og en tajgan.

Langen; årsmøte og samling for NP avd Midt-Norge

Den årlige samlinga på Langen andre helg i februar er et av årets høydepunkt. Ikke minst gleder ungene seg alltid til dette. I år var hele tre av våre barn med, Markus stilte med egen familie og Marte og Maja hadde med seg hver sin venninne, ja Martes venninne stilte til og med med egen hund, en alaskan husky. Marte hadde en skikkelig arbeidsdag bak sleden, der hun kjørte firspann foran den store skunksleden vår, fyllt med hele tre unger pakket inn i et utall av reinsskinn, varmeflasker og dunjakker. De tre slumret lykkelig innover i furuskogen mens hundene travet i vei....da må det vel være godt å være barn vil jeg tro!

Gammelstuggu var som alltid overfylt med folk og små mattyver (lundehunder!) og vi måtte sågar plassere en del folk i hytter for å huse alle. Det ble bålturer både lørdag og søndag, og snørekjøring, kjøring med pulk og slede for alle som ville. For mange var det første tur med slede og mange hunder foran, og jeg hørte ett og annet glederhyl, ikke bare fra hundene foran sleden, men også fra ferske hundekjørere med vått blikk i kulda...

Selve årsmøtet til avdelingen gikk som vanlig uten den helt store dramatikken, mange hadde vel, som jeg, store problemer med å holde øynene åpne etter inntak av et par digre porsjoner med Langens utrolig gode rømmegrøt med rikelig med spekemat av både ville og tamme lokale dyr attåt. Og hundene? Ja de utvekslet visst siste nytt, de også, etter lyden ute i vinternatta å dømme....

Rørosløpet 2009

Arild fullførte Rørosløpet 2009 med et litt sammenrasket og dessverre ikke så god trent seksspann. Vi er inne i et generasjonsskifte med fire unghunder, hvorav to passerte 18 mdr med få dager ved starten. Smørbukk fikk prøve seg, Vilka manglet et par uker på aldersgrensen, og Myrull behøver mer tid på seg før hun er løpsklar. Sam (Ullrik av Wanvare) fikk prøve seg på sitt første løp, han var for ung i fjor. Fløte og Ida gjorde en stødig jobb som ledere, Bamse trakk med liv og lyst der bak, mens Tussa er glad for at valpene er blitt store så hun igjen kan konsentrere seg om karrieren. Hun stakk av fra valpene et par ganger for å være med resten av spannet på trening da de var 6-8 uker, så hun MÅTTE bare får være med på løpet. Til tross for lav fart, var Arild fornøyd, hundene hadde jobbet jevnt med godt humør, og oppførte seg meget pent hele tiden. Det er jo kanskje det viktigste, at spannet er god reklame for rasen under løpet, ved at de oppfører seg pent. For resten av familien som var handlere, var det i år som alltid under Rørosløpet, gøy å vente ved sjøene og se spannene passere. I år fikk vi se Arild og konkurrenten Ole kjøre omkapp på isen, de tok seg begge tid til å vinke til fans og publikum der inne på land, så vi lurer litt på om de kunne tatt ut enda mer underveis.... grattis til Ole med meget pent gjennomført løp i bra fart med de fire spreke samojedgutta. En fryd for øyet!

Rørosløper er forøvrig er veldig artig løp, både for kjørere og publikum, Røros og Langen danner en flott ramme om løpet, og jeg synes NP avd Midt-Norge har fått til et supert arrangement. Se ellers på http://www.roroslopet.no/ for mer info om løpet og resultatene.

Edda Mikkelsdatter vokser seg stor og tykk!

Lille Edda Mikkelsdatter av Vinterskogen fikk ikke den beste start på livet. Mor Ylva ble syk de to siste ukene av svangerskapet, og på selve bursdagen til Arild fødte hun en dødfødt, underernært tispevalp. Vi godtok med sorg at det gikk galt med svangerskapet, men var glad for at Ylva ville bli frisk igjen, men natten etter kom lille Edda! Hun ble født en gang på natten i all stillhet, og det til tross for at Ylva lå inne hos Maren, rett ved siden av senga hennes. Edda kjempet for livet, hun var ca 90 g ved fødselen, men var allerede tørr og må ha fått i seg melk da Maren fant henne der tidlig om morgenen. Vi hjalp henne med patten den første uka, godt at vi er mange om oppgavene her. Maren og jeg jobbet i skift med henne om natten i fire døgn, før vi fant ut at hun greide seg uten hjelp. Nå er hun tykk og god, men Ylva er en smule likeglad i morsrollen og overlater gjerne Edda til den alltid omsorgsfulle Senja (se hjemmesiden!) eller til Ranja, som er innbilt drektig og synes den lille valpen er helt herlig.

14.01.09 Senja fikk 2 små!

Senja blir "utsugd" av sine to vidløftige små, men hun er en god og lykkelig mor, hun har nok arvet mye fra supermamma Leika. Det ble en av hver, som vi allerede har fortalt om på hjemmesiden. Hjemmesiden ligger for tiden i ro, da Arild har byttet PC, og den nye var uten den nødvendige programvaren. Vi driver og tenker på hva vi skal gjøre med hjemmesiden framover....

Senjas valper er nå blitt fire uker, tykke og deilige og fulle av fantestreker. Det ser ut til at de begge kommer til nye hjem i Sør-Trøndelag.